Les hva Thea Josefine Sandberg skriver om NåDa-Halden

Jeg heter Thea og går i 6.klasse på Tistedal skole.

På fritiden liker jeg å hoppe på trampolinen, spille håndball, høre på musikk og ha det gøy. Favorittfagene mine på skolen er matte, gym, kunst og håndverk.

 

Mine første tanker om da Lejla og Hanne sa at vi skulle være med på Nåda-prosjektet var: "Oj, så spennende!" Jeg er veldig nysgjerrig på å lære! Det som var nytt for meg var at vi alltid måtte jobbe teoretisk før vi jobbet praktisk. Det tok tid, men man så at det lønte seg. Jeg mener at Nåda- prosjektet handler om det å lære hva som skjedde i nærmiljøet før i tiden og vise det for publikum på en ny måte gjennom kunst.

Helt fra starten har jeg tatt mye bilder og dokumentert alt som har skjedd. Jeg mistet dessverre disse bildene og dro ned på Spinneriet etter skoletid og tok nye 60 bilder.

 

Jeg skal helt ærlig si at sansedelen av prosjektet har vært litt kjedelig. Det jeg syntes var mest kjedelig var å gjøre noen av de samme øvelsene gang på gang. Å jobbe slik er nytt for meg fordi vi aldri har jobbet sånn på skolen. Men jeg har aldri gitt opp og aldri klaget, fordi når ting har vært kjedelig så ser jeg utstillingen der fremme og tenker "Jeg gjør det for utstillingen".

 

Jeg gleder meg ufattelig mye til utstillingen! Det å gå rundt i et rom og kunne si at det her har jeg vært med på å lage til både kjente og ukjente blir spennende. Folk kan komme bort til meg og spørre om historie og kunsten vi har laget.

 

Noe av det vi har gjort er frottage av slaggveggen (en støttevegg laget av rester av smeltet jern fra Cathrineholm), så overførte vi mønsteret videre til linoplater og risset inn vårt eget bumerke på, som en bit av oss selv på den gamle veggen. Slik får vi slaggveggen i virkelig størrelse, bare at vi viser det i linosnitt. Vi laget lydkomposisjoner med lyder vi selv skapte med kropp og i naturen. Min gruppe lagde en slusealarm fordi vannet ved Spinneriet kommer og går plutselig og uten forvarsel, det synes vi hadde vært nyttig å ha. Det jeg syntes har vært gøyest er linosnitt fordi da fikk vi både male, skjære og fikk prøvd oss på flere ting.

Jeg fikk også være med på et fotomysterie. Vi fikk et postkort fra 1896, og så skulle vi finne ut akkurat hvor bildet ble tatt. Etter en del locations fant vi ut at Solheim senter i Halden var det rette stedet. Da vi fant stedet ble vi kjempe glade og stolte. Jeg likte veldig godt det at vi fikk en oppgave så kunne vi forme og gjøre den litt som vi ville.

Lydkunstneren, Siri Austeen, som vi har samarbeidet med har vært megaflink, hun har hjulpet oss og åpnet studioet sitt i Spinneriet for oss.

Etter hvert fikk vi jobbe med kreative Glenn Skibsted, han er en figurativ maler og han har lært oss å blande farger og lage nye stoffdesign med utgangspunkt i gamle stoffer fra Spinneriet som vi fikk påvirke selv. Disse malte vi på store lerret.

Sammen med dyktige fotograf, Guri Dahl, skal vi lage vår egen katalog om vår reise og bilder fra arbeidet med Nåda-prosjektet.

For en liten stund siden var vi en gruppe som lagde store trådfigurer, HA og ordføreren kom for å se og ville høre mer om det. Disse trådfigurene forteller også en historie. På utstillingen håper jeg at folk forstår hvor mye arbeid vi har lagt i det og hvor mye vi har lært oss på kort tid.

Jeg syntes det er veldig gøy at vi får lære ting som andre ikke har mulighet til og at om noen hundre år kan våre tipp, tipp, tippoldebarn se og lese om arbeidet vi har gjort.

Jeg er veldig glad for at våre lærere sa ja til å bli med på dette prosjektet! Vi har lært mye om Haldenhistorien som andre elever i Halden ikke kan noe om. Bare tenk på Spinneriet som står der nede og folk som går forbi hver dag og ikke aner hva som skjedde der, men det vet vi.

Jeg føler meg mye rikere på alle minnene og alle opplevelsene vi har fått.

 

Skrevet av Thea Josefine Sandberg

Tlf: +47 93 22 66 47 ---- Postadresse: Store Brannberget 6C, 1769 Halden ----  Mail: styret@haldenkunstforening.net ---- Org. Nr. 998 544 599

  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

Bakgrunnsbilde:  Bjørn Ramstad